mandag 7. oktober 2013

Unnskyld.

Det er ikke din skyld. Jeg burde ikke bli sint på deg, for du kan ingenting for det. Jeg er bare sliten. Så veldig, veldig sliten.

Jeg er så trøtt, og har stått på pinne for deg hvert sekund av dagen. Forsøkt etter beste evne å tilfredsstille alle dine behov. Mat, drikke, søvn, stell, lek, samvær, kos. Alt sammen. Jeg har trasket 17 km i øsregnet for deg. Jeg vet ikke hva mer jeg kan gjøre. 

Jeg vet jeg ikke burde bli frustrert. Det er bare jeg som er sliten. Det er ikke sin skyld. Jeg skal ikke komme med flere bortforklaringer.

Jeg sitter i mørket på soverommet med deg på brystet. Tårene renner nedover kinnene på meg. Slik de har sildret den siste timen. Mens jeg ga deg mat. Under barnetv.

Jeg er så uendelig glad i deg. Jeg elsker deg så mye. Vil bare kjenne varmen og tryggheten fra deg. Jeg er bare sliten akkurat nå. Så veldig, veldig sliten. Unnskyld. 

10 kommentarer:

  1. Vit at du ikke er alene, Vilde! Du er så fin og ærlig som deler! Klemmer til deg<3

    SvarSlett
    Svar
    1. Det er veldig godt å høre. Jeg deler fordi det er godt å skrive og for at andre kanskje kan føle seg ikke så alene - og for at jeg ikke skal føle meg så alene. Tusen takk :)

      Slett
  2. Fine, gode Vilde <3
    Sender deg en stor, varm klem!

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg tar imot med åpne armer. Tusen takk <3

      Slett
  3. Ærlige, fine og gode Vilde. Nåken daga e berre tøffare enn andre. Ej skal ikkje late som ej veit ka ej snakka om når det gjelde å være mor, men ej forstår so inderlig at å måtte være der 110% for et lite menneske kvart sekund ikkje alltid e so lett. Sende dej en stor klem og ønska dej lettare daga :) <3

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk for varmende ord. Det setter jeg veldig, veldig stor pris på, flotte Karina <3

      Slett
  4. Mange, mange klemmer til en imponerende mamma <3

    SvarSlett